Ansvarlig kattehold

Katten
Dagens huskatt stammer fra den afrikanske villkatten. I følge avleiringer på Kypros har mennesker og katter levd sammen i minst 9 500 år, men det finnes fortsatt villkatter i store deler av verden. Huskatten har beholdt alle de grunnleggende egenskapene til villkatten når det gjelder utseende og væremåte. Eksempler på dette er kattens mjauing, kroppsspråk og paringsatferd. Katter er vanligvis sosiale av natur og omgås gjerne mennesker og andre katter, selv om noen katter trives best som eneste katt i huset. Katters personlighet vil variere en del fra individ til individ og også mellom de ulike katterasene. Dette ser vi tydelig blant annet når det gjelder aktivitetsnivå og oppmerksomhetsbehov.

Katten er kjent for å være selvstendig, uavhengig og for å jakte på byttedyr som fugl og smågnagere. Mange tror dermed at katten vil kunne klare seg på egenhånd i norske natur, men dette er ikke riktig. Katten er ikke tilpasset et liv utendørs i Norge vinterstid og er avhengig av en ansvarlig eier for å kunne leve et godt liv.

Viktig å vite når du skaffer deg katt
Katter kan bli mer enn 15-20 år gamle. Hunnkatter blir vanligvis kjønnsmodne fra 6-7 måneders alder og kan få 2-6 kull per år fram til hun er over 10 år. Hunnkatter trenger ikke få kattunger for å leve et godt liv. Derimot vil mange kull slite ut hunnkatten og det er ofte vanskelig å finne god hjem til alle kattungene. Hannkatter blir oftest noe tidligere kjønnsmodne. Generelt anbefales kastering av alle katter som skal gå ute i det fri for å forhindre ukontrollert formering. Alle katter bør også ID-merkes slik at det er mulig å finne eier dersom katten blir borte fra hjemmet sitt (se dyreidentitet.no). Husk også å oppdatere eiers kontaktinformasjon ved endringer. Det er årlig en del katter som blir hjemløse fordi man ikke vet hvem som eier dem. Dette gjelder særlig kattunger og unge katter som går seg bort. Dette skjer fordi kattens stedsans ikke er ferdig utviklet før den er rundt ett år gammel og du bør derfor være forsiktig med å slippe katten ut uten tilsyn det første året. For å vise at katten er merket og har et hjem kan den også ha et halsbånd med eiers navn og telefonnummer. Halsbåndet må ha selvutløsende lås slik at katten kan komme seg løs dersom den hekter seg fast og gjerne refleks som gjør katten lettere å se for bilister i mørket.

Katter kan få flere virussykdommer som vil kunne medføre stor plage for dyret og i verste fall død. Det anbefales derfor å vaksinere katten etter gjeldende anbefalinger. Det er også viktig at du forsikrer katten din slik at den kan få nødvendig behandling dersom den blir syk eller skadet.  

Dersom du skal reise bort må du ordne med noen som kan passe din katt. Katten skal, i tillegg til å få mat og vann, ha daglig tilsyn hvor den sjekkes for skader eller sykdom og får noen timer med sosial kontakt. Oftest vil det være best for katten å bo hjemme og få daglig besøk av en kattepasser. Alternativt kan katten settes på kattepensjonat. Dersom katten skal være med på ferien eller flyttes til kattepasser, er det viktig at den holdes innendørs og luftes i bånd slik at den ikke blir borte. Går ferien til utlandet anbefales det at katten blir igjen hjemme. Dersom du allikevel planlegger å ta med katten med på utenlandsreise er det viktig at du setter deg inn i reglene som gjelder for det landet du skal besøke og reglene for å ta med katten tilbake til Norge. Se reiseveileder på www.mattilsynet.no. Det er strenge regler for reising med dyr for å hindre spredning av sykdommer.

Hva trenger katten?
Katter har et stort behov for bevegelse og vil gjerne klatre og hoppe. Det er du som dyreeier som må sørge for at katten lever i et miljø hvor katten kan være trygg. Små kattunger er ofte mer nysgjerrige og mindre forsiktige enn voksne katter og kan lettere skade seg.

Tekstboks:
Kattunger (og noen voksne katter) kan legge seg:
– i peisen
– inni sofaen
– i vaskemaskin eller tørketrommel
– under motoren eller oppå hjulene på biler
– inni skap eller skuffer som lukkes
Katten kan brenne seg på komfyr eller strykejern og slikke på skarpe kniver som ligger framme
Kattunger kan drukne i klosettskålen

Katten trenger en liggeplass der den får være i fred dersom den ønsker det. Oftest vil katten selv velge en plass hvor den har oversikt over omgivelsene.

Et transportbur er fint å ha, blant annet når katten skal fraktes til veterinær. Det er viktig å ha en gradvis tilvenning til buret, da de fleste katter synes det er stressende å være på reise. Sett gjerne buret med et godt liggeunderlag på et trygt sted med døren åpen. Katten vil da kunne tilvenne seg  buret ved å bruke det som liggeplass og gjemmested.

Katten trenger en dokasse innendørs. Katten vil gjerne grave ned avføringen i sand eller jord og en do med høye kanter er å foretrekke. Katten er nøye med hvor den gjør fra seg og dersom den slutter å bruke doen kan det blant annet skyldes at doen er for full, at katten ikke liker lukten på rengjøringsmiddelet eller at doen står for nærme matskålen. Det kan også være at katten ikke vil dele do med andre katter.

Katter trenger å kvesse klørne sine og et klorebrett eller stativ er viktig for å beskytte blant annet møbler og gardiner. Ved å henge spennende leker på klorebrettet eller stativet gjør du det mer attraktivt for katten din. 

Katten trenger en skål til friskt vann og en til mat. Skålene bør settes på et sted hvor katten kan spise i fred. Skålene bør vaskes hver dag. Katten er en kjøtteter og for at den skal holde seg frisk er det viktig at maten inneholder proteiner fra kjøtt og fisk. Godt tørrfôr beregnet på katt vil dekke kattens behov. Kattunger har ulikt behov for næringsstoffer enn en voksen katt og skal derfor ha fôr laget for kattunger. La tørrfôret stå framme hele dagen siden katten er tilpasset å spise mange små måltider i løpet av dagen. Dersom katten er for tykk bør den få fôr med redusert energiinnhold. Av og til kan rått eller kokt kjøtt og kokt, hvit fisk erstatte tørrfôret. De fleste katter får diaré av melk og melkeprodukter og det bør derfor ikke gis til katten.

Katten kan spise gress ute og ofte kaster de opp etterpå. Dette er trolig en måte å få i seg fiber på i tillegg til at katten får opp hårballer fra magesekken. Katter som ikke har tilgang på gress utendørs bør også få muligheten til å spise gress. Kattegress fås kjøpt i dyrebutikker og hagesentre. Det finnes en del stueplanter som kan være giftig for katten og disse bør ikke være der katten oppholder seg.

Katten trenger sosial kontakt og aktivisering
Kattunger som tidlig får oppleve positiv kontakt med mennesker vil oftest resten av livet trives med sosial kontakt og kos. Ved daglig kontakt vil du og katten får et nært forhold og du lærer katten godt å kjenne slik at det er lettere å se når katten viser tegn på sykdom, skade eller at den ikke trives. Sett deg inn i kattens språk og respekter dens grenser. Dersom du har en forutsigbar og rolig væremåte vil du få en trygg og tillitsfull katt.

Katten trenger også å være i aktivitet og hold på med ting den liker å gjøre. Dersom katten kjeder seg vil den ofte bli frustrert og det kan resultere i uønsket atferd som blant annet frykt, aggresjon, biting, urinmarkering og kloring på inventaret. Dersom katten din viser tegn på uønsket atferd bør den i første omgang undersøkes av veterinæren for å utelukke sykdom. Det er også viktig at du som eier setter deg inn i kattens behov slik at atferdsproblemer kan unngås. Leking er en fin aktivitet hvor katten kan få brukt sine jaktinstinkter. Leker kan du lage selv blant annet av doruller og trådnøster eller de kan kjøpes i dyrebutikken. Vær oppmerksom ved bruk av trådleker siden noen katter spiser tråden. Dette kan være farlig siden tråden kan skade mage- og tarmkanalen. Katten går ofte lei av sine gamle leker og da bør lekene byttes ut.

Stell og helse
Kattens tenner kan være utsatt for sykdom og skader. Mye tannstein (brunt belegg på tennene), unormalt rødt tannkjøtt eller brukne tenner bør undersøkes hos veterinær. Ved den årlige vaksineringen er det viktig at også kattens tenner kontrolleres.

Kattens klør brukes blant annet som forsvar og til å klatre med. Katter som er mye ute sliper og kvesser klørne selv, mens katter som er mye inne kan få for lange klør. Da kan det være nødvendig å klippe klørne med jevn mellomrom. Det er de ytterste spissene som klippes. Få gjerne opplæring hos veterinær før du klipper selv hjemme.

Hvor mye en katt bør børstes avhenger av pelstype og røyting. Har katten din lang pels bør den børstes hver dag for å unngå tover. Tover dannes særlig bak ørene, rundt halsbåndet og mellom buken og bakbeina. Tover gjør at huden ikke får nok luft slik at katten er mer utsatt for hudproblemer og det er plagsomt og smertefullt for katten dersom tovene blir så store at de forhindrer normal bevegelighet. Katter røyter normalt sett om våren og høsten og i disse periodene vil katten slikker i seg mye hår som blir til hårballer i fordøyelsessystemet. I røyteperioden bør også korthårskatter børstes jevnlig. Katter er renslige dyr og trenger normalt sett ikke å bades. Blir pelsen skitten kan katten bades med sjampo beregnet på dyr.

Du kan tidlig oppdage sykdom, skader eller annet ubehag ved å tilbringe mye tid sammen med katten din slik at du lærer den godt å kjenne. Unormal oppførsel er oftest et tidlig tegn på smerter eller ubehag. Unormal oppførsel kan blant annet være aggresjon, mer kosete enn normalt eller at katten gjemmer seg. Ta kontakt med veterinær dersom du mistenker at noe er i veien med katten.

Faktaboks:
Dersom katten viser noen av disse tegnene kan det skyldes sykdom eller skade:
– spiser dårligere
– drikker mer enn normalt
– går plutselig ned i vekt
– kaster ofte opp
– løs eller hard i magen eller forstoppelse
– tisser ofte eller har problemer med å tisse (kommer lite eller ingenting)
– renner fra øyne og/eller nese
– nyser, hoser eller puster tungt
– halting på et eller flere bein eller at katten virker ustø/vinglete
– klør seg mer enn normalt, spesielt rundt ørene
– dårlig ånde som kommer plutselig eller blir verre enn tidligere
– klumper i eller under huden, kjenn også etter små kuler i juret
– den hvite hinnen dekker en del av øynene

Ansvarlig dyrehold
Det medfører et stort ansvar å anskaffe et dyr i familien. Et dyr er ikke en ting, men et levende og følende individ som skal behandles med respekt. Alle dyr har behov for omsorg og å føle at deres kommunikasjon blir forstått. De trenger å få utløp for sin naturlige atferd, og riktig stell og mat sørger for at de har god helse. Før et dyr kommer inn i familien er det viktig at du skaffer deg kunnskap om den aktuelle dyrearten. Forståelse for hvordan dyrearten lever i naturen vil kunne si noe om hvilke behov dyret har også som familiedyr. Det er viktig at dyret får et tilnærmet naturlig liv slik at trivsel og velferd blir best mulig. Dyr som lever et begrenset og unaturlig liv vil kunne kjenne på frustrasjon, stress og utrygghet. Dette kommer til uttrykk i det vi mennesker anser som atferdsproblemer. 

Som dyreeier er det viktig å tilbringe mye tid med dyret og lære det godt å kjenne. Dette vil medføre at du og dyret får et godt samhold og du kan lett se når dyret oppfører seg unormalt. Mange av dyreartene vi har som familiedyr vil ikke gi tydelig uttrykk for sykdom eller smerte før det kanskje er for sent å redde dyrets liv. Det er som dyreeier ditt ansvar å sørge for at dyret får hjelp dersom det blir sykt eller skadet. Søk hjelp hos veterinær for undersøkelse og behandling slik at dyrets lidelse begrenses. Mange sykdommer og skader kan behandles, men i noen tilfeller vil avlivning være det beste alternativet slik at dyret slipper et liv med langvarig behandling og smerter.

Selv om det er barna i familien som ønsker seg et dyr, vil det være de voksne som står ansvarlig for dyrets velferd. Det er forbudt for barn under 16 år å ha selvstendig ansvar for dyr. Det er du som voksen som må sørge for at barna lærer seg at dyr ikke er et leketøy, men et levende individ som skal behandles med respekt.

Som dyreeier skal du også sørge for at dyret ikke er til sjenanse for andre, blant annet ved å ta hensyn til dine naboer. Mange av våre familiedyr formerer seg raskt. Ukontrollert formering kan gi økt lidelse for dyrene, blant annet ved økt risiko for genetiske defekter og ved at det fødes flere dyr enn det finnes egnede hjem. Dersom dyr i din varetekt får unger, er det ditt ansvar å sørge for at de får et godt hjem.  For mange av familiedyrene vil kastrering være en god løsning, alternativt må hanner og hunner holdes hver for seg.

Mer informasjon finner du her:
Dyrevelferdsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=lov%20om%20dyrevelferd
Veileder for stell og hold av ulike familiedyr: http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/stell_av_kjaeledyr/
Bjarne O. Braastad – info om katter: http://www.braastad.info/katter/